Det store legionellaproblemet

Kontroll av vann med høye temperaturer brukes mye i lagring av drikkevann og distribusjonssystemer i kommersielle og helseomsorgmiljøer for legionellakontroll. På tross av dette gjør økt kompleksitet på systemdesign og stigende vedlikeholdskostnader at bedriftsledere må vurdere mer effektive alternativer. Her forklarer Dr Simona Vasilescu, fra innovasjonsplattformen for vannbehandling ved den globale leverandøren av vann-, energi- og vedlikeholdsløsninger, NCH Europe, hvordan oksidative teknologier kan brukes for å kontrollere legionellaproblemet.

Mennesker er robuste vesener. Dette stemmer virkelig når du ser på biologien som utgjør din interne struktur. Hvis man strekker ut alle kroppens blodårer, blir lengden ca. 96 km. Det er jo helt utrolig at kroppene våre kan opprettholde en normal "driftstemperatur" på ca. 37 grader.

På tross av teknikernes anstrengelser, så er det fortsatt utfordrende å skape en like effektiv varmtvannslagring og distribusjonsnettverk, spesielt i kommersielle og helseomsorgsmiljøer, der risikoen for skolding er en større bekymring for unge, eldre og funksjonshemmede mennesker, samt pasienter med sensorisk svikt.

Loven lange arm

Myndighetenes helse- og sikkerhetsforskrifter regulerer legionellakontroll med praksisregelen L8. Dette gjelder vannsystemer og inkluderer rørsystemer, pumper, tanker, ventiler, dusjer, vannmyknere og varmesløyfer.

I kommersielle og bedriftsbruksområder, kommer den offentlige vanntilførselen inn i bygningen og ned i en lagringstank, og pumpes ofte til en tank på toppen av bygningen der, i statiske boligmiljøer, stillestående vann og temperaturer mellom 20 og 24 grader celsius kan bli en grobunn for legionellabakterien.

Varmt og kaldt

Tradisjonell temperaturkontroll inkluderer separasjon av vann i dedikerte varmt- og kaldtvannsystemer. Det kalde vannet lagres ved en omgivende temperatur under 20 grader og det varme vannet varmes opp til rundt 60 grader for å drepe eventuelle bakterier. Termostatiske blandeventiler (TMV-er) blander deretter det varme og kalde vannet for å gi en komfortabel vanntemperatur, og deretter kan vannet føres til kraner og dusjhoder.

Blindveier og utilgjengelige områder i rørsystemet vil kanskje ikke nå de 60 gradene som er nødvendige for å drepe legionella, og øker tilstedeværelsen av varmt, stillestående vann. Fordi de varme og kalde systemene ofte befinner seg i nærheten, som f.eks. i den sentrale kjernen eller heissjakten i en bygning, kan varmeutveksling mellom to rør heve temperaturen til det kalde vannet.

Overdreven energi

Selv når en nøye risikovurdering er fullført og ditt temperaturkontrollerte vannsystem er designet for trygg og risikofri bruk, vil kontinuerlige vedlikeholds-, reparasjons og strømregninger fortsette å hope seg opp.

Ettersom legionellaforskrifter krever at vann lagres ved 60 grader, er helseomsorgsleverandører noen av de mest største forbrukerne av strøm i Storbritannia. NHS bruker for eksempel gjennomsnittlig £750m i året, spredt på over 2300 sykehus og 10500 allmennpraksiser, samt en rekke ekstra fond. NHS sitt karbonavtrykk tilsvarer over 25 m tonn i året og forventes å stige, gitt at energikostnadene stiger raskere enn inflasjonen.

Vannbehandling

Alternativet til legionellakontroll av vann med høy temperatur er å bruke kjemisk vannbehandling. Fordelen med å bruke biocider er at ulikt oppvarmet vann, der temperaturspredning kan skje i lavflytsområder, er biociddoseringen proporsjonell til vannvolumet som brukes, og vil forbli i systemet uansett vannflyt.

Biocider kan også brukes for å behandle organiske kontaminanter som kommer inn i bygningen gjennom hovedtilførselen, nok et problem for bygningsledere. Kontaminanter som humus, organiske partikler fra smuss, som introduseres i et system fra den offentlige tilførselen, kan bidra til oppbygning av bakterieslim, og dermed får den farlige legionellabakterien et miljø den trives i.

Natriumhypokloritt, mer kjent som "klorin" har tradisjonelt blitt brukt til å behandle vann for fjerning av bakterier og legionella. Bruk av klorin har imidlertid noen små ulemper, da den er lett korrosiv og kan prege smaken av vannet.

Det finnes andre ikke-kjemiske vannbehandlingsløsninger som f.eks. ultrafiolett lys (UV), som kan drepe bakterier i strømmende vann. UV-lys er imidlertid ikke gjeldende for alle bruksområder fordi den har redusert effektivitet på områder med lav eller ingen flyt.

Oksidative teknologier

Ved Chem-Aqua har vi utviklet en rekke formater for oksidativ teknologi man kan velge mellom, inkludert tradisjonelle væsker, faste pastaer, tabletter, pulvere og granulater.

En av de mest effektive oksidative teknologiene er klorindioksid. Den er en åtte ganger mer effektiv oksiderende agent enn klorin, og oppnår samme legionellabekjempelse som slimfjerningseffekt ved mye lavere konsentrasjon. En ekstra fordel med klorindioksid er at den ikke setter preg på smalen på av drikkevannet. Det er for eksempel derfor supermarkeder vasker frukt og grønnsaker i vann som er desinfisert med klorindioksid.

Tradisjonelt har en av utfordringene med å bruke klorindioksid vært sikkerhetsbekymringene rundt klargjøring av en løsning på stedet ved bruk av en klorindioksidgenerator. Nye former for klorindioksid har imidlertid blitt utviklet, inkludert stabiliserte løsninger og til og med faste tabletter.

Integrert strategi

Det er et faktum at legionellabakterien fortsetter å skape problemer i vannsystemer. HMS-forskrifter har kommet langt i å bekjempe dette problemet, så langt at Storbritannia nå leder an i kampen mot legionella i Europa. Bedriftsledere kan gjøre legionellabehandlingen enda mer effektiv i fremtiden ved å vurdere en helhetlig prosess for kjemisk behandling, og legionellatesting for å minimere koloniserte utbrudd av legionella.